Intervju med kunstner Tommy Høvik

Tekst og bilder: Steinar Glimsdal

– Jeg ble tidlig påvirket av Edvard Munchs kompromissløshet. Ideen om at man bør lage kunst ut av sine problemer er bra den, men man trenger ikke å dyrke det, sier kunstner Tommy Høvik (40). Nylig gjorde han stor lykke i Oslo med en utstilling som beskriver hans vei ut av avhengigheten.

 

Tommy Høvik har på en eller annen måte drevet med kunst helt fra barneårene av – uten helt å skjønne at det var det han drev med. Det gikk gjerne i tegning, maling og musikk i barneårene i Trondheim. Inspirasjon fikk han gjennom sin mormor, billedkunstner Turid Lindgard.

– Læreren min på barneskolen sa allerede mens jeg gikk i andre klasse at jeg kom til å bli kunstner. Dette fortalte min mor meg etter at jeg var blitt voksen. Det var først rundt 20-årsalderen jeg forsto at dette var veien jeg skulle gå.

På videregående skole fristet lydteknikk-faget, mens lærerne hans anbefalte det noe mer «matnyttige» elektrofaget. Akkurat det var et faglig bomskudd for unge Tommy.

Han valgte heller en kunstskole i Danmark, før han studerte film på Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg, for senere ta studier ved kunstakademiene i Trondheim og i Oslo. Å arbeide med et mangfold av kunstuttrykk ble veien å gå:

– Jeg kombinerer flere kunstuttrykk og prøver å finne en helhet i det, forklarer han.

 

 

Tommy Høvik var 15. februar invitert til temalunsj på BLÅ, Poliklinikkens egen kafe.
Her i samtale med psykolog Malin Wuttudal

 

 

 

TOMMY HØVIK FORTELLER AT HAN VAR KOMMET inn i et krevende spor når det gjaldt bruk av alkohol og andre rusmidler lenge før kunsten ble en levevei:

– Som 13-åring brukte jeg både alkohol og hasj. Kameraten min, som jeg første gang prøvde hasj sammen med, gikk videre til amfetamin og heroin. Etter nesten 19 år med rusmisbruk var han død som 32 åring. I kunstmiljøet opplevde jeg en forsterket normalisering av daglig bruk av både alkohol og diverse andre narkotiske stoffer, forteller han.

Som 17-åring leste han en biografi om Edvard Munch. Den kom til å prege hans forestillinger om rus, kunst og psykiske lidelser i mange år fremover:

– Jeg ble veldig påvirket av Munchs kompromissløshet og hadde kanskje dette som et ubevisst mantra frem til jeg var 37 år. Ideen om at man bør lage kunst ut av sine problemer er bra den, men man trenger ikke å dyrke det, kommenterer han.

DEN INTERNASJONALT ANERKJENTE KUNSTKRITIKEREN JENS ASTHOFF har skrevet om Tommy Høviks kunst: «[Hans] arbeider retter seg mot en åndelig dimensjon, og i mange tilfeller er de selvportretter på en mer eller mindre skjult måte. For de refererer til noen av kunstnerens svært personlige erfaringer og perioder av livet […] Høvik jobber i en rekke medier, alt fra fotografering til skulptur, funnet gjenstander, collager og assemblager, video og tegning. I utstillinger arrangerer han vanligvis arbeider i romlige ensembler som er internt vevd sammen.»

I DE SENERE ÅR HAR MYE AV HØVIKS KUNST handlet om veien ut av rus og depresjon. Han forteller meg om skjellsettende personlige hendelser etter nesten ti år tilbake i tid:

– I 2010 døde min mor. Det var et tungt slag. Og en god del av pengene jeg fikk gjennom arveoppgjøret gikk blant annet til kokain som ble en større del av festbildet. Året etter mistet jeg min 16-år gamle fetter på Utøya. Et nytt tungt slag. Jeg svarte på alt dette med enda hardere festing. Men i 2016 sa det stopp av seg sjøl. Intense selvmordstanker begynte å gjøre seg gjeldende, og jeg skjønte at jeg måtte ha hjelp.

 

TOMMY HØVIK FIKK HENVISNING til en poliklinikk for rus og psykiatri i Oslo:

– Du har et rusproblem, fikk jeg høre, men det ville jeg ikke godta uten videre. Da jeg så ble utfordret til å leve en uke uten alkohol, gikk det opp noen lys. Jeg innså at jeg slet med en avhengighet.

Høvik undret seg om hvorfor det ikke ble stilt spørsmål om hans barndom. Ingen «dybdeboring» i hans personlighet. Han spør seg hvorfor de ikke prøvde å finne dypereliggende årsaker til hans situasjon. Fokuset var nesten utelukkende på rusbruken.

– Jeg ser i ettertid at det var viktig å starte med rus-temaet. Det ble forøvrig så god progresjon i behandlingen at jeg ganske raskt ble sluppet «ut» med en liste i hånda over psykologer jeg kunne kontakte om jeg følte behov for det. Det fulgte jeg aldri opp.

 

I DAG ER DU AVHOLDS OG RUSFRI?

– Ja, siden 2017.

– Hvordan opplever du ditt nye liv?

– Jeg ser enda klarere nå at rus var et sosialt lim som holdt mange av mine vennskap og nettverk sammen. Etter at jeg ble avholds har jeg mistet kontakten med ganske mange faktisk. Jeg blir ikke invitert like ofte til fest som før, men det går helt greit nå. De fleste er positive og enkelte er nysgjerrig på effekten ved å slutte med rus. Jeg prøver ikke å omvende noen, men gir gjerne noen råd fra min egen prosess hvis jeg blir spurt.

 

Klinikksjef Ailin Strømsholm sammen med Tommy Høvik
ved hans bilde «Elevated Summer 2017»

 

OG SÅ FÅR JEG HØRE OM KJÆRLIGHETEN SOM BLOMSTRER:

– Bare to-tre måneder etter at jeg var blitt rusfri var jeg så heldig å treffe Frida som nå er min kjæreste og samboer. Hun er ikke noe «festemenneske», og hennes alkoholforbruk er minimalt. Hun er yoga-instruktør, utdanner seg for å bli musikkterapeut og er veldig glad i naturopplevelser. Hun har hatt en utrolig god innvirkning på mitt nye liv, forteller Høvik med et varmt smil.

 

HVA ER DITT BUDSKAP til dem som er i samme prosess som den du har vært gjennom?

– Den som er nødt til å forlate rusen kan oppleve et stort tomrom i livet. Naturopplevelser i form av snowboarding, langrenn, telt overnattinger og fjellvandringer kom inn som en god erstatning for meg, heldigvis. Mitt råd er: Finn tilbake til noe av det gode og positive som opptok deg i livet før rusen satte inn, eller oppsøk noe du lenge har hatt lyst til å utforske! Høvik forteller at han mediterer én gang daglig i 20 minutter.

– Jeg benytter meg av transcendental meditasjon, en mantrabasert meditasjon som frigjør stress og øker lykkefølelsen. Det er en god start på dagen, forsikrer han.

I juni skal han delta på en buddhistisk basert stille retreat i 10 dager:

– Det kan bli en interessant opplevelse. Erfaringsmessig kan slike opphold gjøre radikale forandringer med en.

 

TOMMY HØVIK FIKK SVÆRT GODE TILBAKEMELDINGER i fjor høst på utstillingen: «A nest on the waves of the sea» i krypten i Kulturkirken Jakob i Oslo. Det ble en «naken» utstilling om sorg, fest, rus, depresjon – og om det å tørre å søke hjelp. Her ble tabuer forsøkt knust.

I vår blir det deltakelse i en gruppeutstilling ved galleriet «Dread Lounge» i Los Angeles. Høvik forteller ellers om en rekke utstillinger de siste årene i land som Tsjekkia, Østerrike og Tyskland, en interesse for hans kunst der som overgår den han opplever her hjemme.

 

 

 

 

Tommy Høvik med sitt megetsigende verk «1992-2017», en massiv, rektangulær granittplate, som speiler Høviks egen høyde og bredde,
på denne er det
plassert betongavstøpninger av ulike spritflasker.

 

Tommy Høviks kunst kan blant annet sees på hjemmesida http://www.tommyhovik.com.